7.4: Kosmonymia omfatter hvordan ord og uttrykk blir til begrep, eller hvordan begreper forklares med ord. Det er et pågående språkprosjekt som forsøker å rydde opp i språkforvirringen fra det Babelske tårn. Både skriftlig og muntlig er dette et aktivt prosjekt. Ukentlig legges ut «ordbilder» til beskuelse og debatt. Av trykksaker er kortstokken ; «Forspill» utgitt, som går under betegnelsen «begrepskortstokk«. Kortstokken skal samsvare med begrepsplasseringer i den store kosmiske sirkelen som vises på nettsiden av 12worldview.com (12 verdensanskuelser på norsk).
Sirkelen er dessuten ikke å betrakte som noe statisk, selv om begrepene kan karakteriseres i en sirkel. Begreper kan strekkes, og dermed vil et språkprosjekt også være noe dynamisk, som faller sammen med at universet stadig utvides. Begreper som tørt kan kalles «bare» definisjoner, viser seg som høyst levende språkentiteter (språk er en levende organisme).
Tanken om «kosmonymia» som språkprosjekt dukket opp på en sykkeltur 17. mai 2014. Med bakgrunn og spesielt interesse for det allmenne, samt studier i «12 verdensanskuelser» ser jeg en konkret mulighet i å nedfelle dette i skriftlige arbeider og i trykksaker. Dette inbefatter at nye forklaringsmodeller (en utvidet gramatikk) må til for å vise ord- og begrepssammenhengen. Førstegangsbekjentskapen med denne kosmiske helheten ble meg bevisst på 1990 tallet, hvor også interessen for filosofiske problemstillinger ble styrket. Det var også et tidspunkt hvor det ble klart at ingen person eller institusjon kunne geleide eller bedømme spørsmålene i denne begrepssammenhengen.
Kosmonymia står, slik jeg ser det idag, nærmest alene i verden (iallfall i Norge). Det finnes, av det jeg vet. ikke et opparbeidet miljø som kan bekrefte eller avkrefte om det som her gjøres har sannhetsverdi. Hva jeg derimot vet, er at det finnes klare antydninger om delene og helhetens relevans tilbake til Rudolf Steiner i 1914. Jeg har således lenket til på tysk og engelsk i 12worldview.com . Det skal vise til opphavet for denne begrepsforståelsen, og til ulikt arbeid med dette etter den tid og frem til idag.
Jeg som maler av bildene på ordbildene og kortstokken som til nå er utgitt, satte jeg malevirksomheten tilside i 2014. Det er kartleggingen av hvordan begrepene henger sammen som har tatt mye av tiden frem til nå. I det senere har jeg malt nye bilder, men de gamle brukes også til å illustrere ord og uttrykk som øker antall av ordbilder og til bruk til utstillinger og i nye trykksaker. Malerier er til salgs, gamle og nye vil brukes i kombinasjon med ord og uttrykk videre. Et maleri kan i likhet med ord og utrykk også nærme seg begrepet (konseptet).
«Kosmonymia» malt i 2006
Kosmonymia er under utvikling og vil bygge oppunder den allmenne begrepsforståelsen (universaliene).
1.3.24: Kosmonymia er idéen om en måte å forfatte på. Du kan velge et hvilket som helst ord eller uttrykk som du vil utdype. Målet er for hver gang å komme frem til et «universalie» dvs et allment begrep. Det er en skriverprosess fra slutning, konklusjon til definisjon. Kosmonymia er en gresk ordkonstruksjon der er kosmos som betyr begrep, og nymia som er ord.
En idé: Språkprosjektet vil lage tekster og ordbilder til debatter og dialoger samt trykksaker som kan «trekkes opp av lommen».
26.2.2024: Dette er et prosjekt som vil vise ordsammenhengen med de enkelte språklige uttrykkene og begrepene. Allmennbegrep som her utdypes, vil følge rekkefølger og innfallsvinkler på forskjellig vis etter kunnskapen om 12 verdensanskuelser og 7 filosofiske uttrykkstemninger. Det vil i alt utgjøre 84 kombinerte uttrykk av disse 7 x 12 kategoriseringene.
Kosmonymia handler mye om å samle på synonymer innenfor hver av 84 avgrensninger. Fordi begreper kan strekkes, er det plass til drøssevis i hver.
Språket er universelt, derfor kan vi si det finnes mange dialekter. Hvert land er sin egen «dialekt» og hvert fagområde har sin «dialekt» utifra noe genuint tverrfaglig. En dialekt kan romme svært få mennesker, men alle har alle begrepene i seg.
Hvert begrep har sin kosmiske avgrensing og er sitt kosmos. Kosmos betyr verdensorden, men når vi tenker hele kosmos, er det makrokosmos. Det innbefatter da også mikrokosmos som jo er smått. Med «bare» kosmos menes en strikk som kan tøyes i det store og være i det lille.
Ord kan ikke peke på to begreper samtidig. Enten er du i et begrep eller så er du i et annet. I mellom er det et hopp. Mange ord er tvetydige. Grunnen kan være at det finnes etymologiske røtter som lydmessige høres likt ut for oss idag. I dagligtale volder dette sjelden store problemer. Det skal gies eksemler på dette under en mer utdypet presentasjon senere.
I fremstillingen her vil også antonymer bli brukt som motsetninger til synonymer. Antonymene må være direkte diametrale motsetninger for å få frem det presise vi her søker. I billedlig form kan vi tenke oss en rekkefølge i en stor kosmisk sirkel hvor antonymene ligg tvers over på den andre siden for hvert kosmonym. Denne øvelsen kan vi kalle: «Antonymia» og vi vil oppdage at det kan være lettere å plassere ordene i riktig begrep.
Alt i alt vil kosmonymia referere til lenker som forholder seg til 12 verdensanskuelser og 7 innebygde stemninger.
Kosmonymia er også varemerke-beskyttet firma som utgir trykksaker, holder kurs, foredrag og holder samtaler gående. Det er nytt av året 2023.
er arrangør ifra mai 2022 som ledd i en møteform for den gode samtale.
promoterer bl.a Filosofisk forum som har eksistert som ukentlig åpent forum (mandager) siden 2001.
Jeg var med å grunlegge, er og har vært ordstyrer (moderator) i samtalene
Hovedsider:
opp:
–