Hver uke settes opp to begreper med en motsetning som er representert i faste uttrykk; ordtak, idiomer. se (klikk på):
Begrepene er nummererte slik at det skal gå an å drøfte alle gjennom året, noe som tilsier at vi har med et skoleopplegg å gjøre. Når vi nå bruker ordet «skole» og det har med bevisst bruk av «begreper» å gjøre, må det forklares nøyere etterhvert hva der menes. Begreper omdefineres, og eksempelvis; «skole» har fått en annen definisjon enn det var opprinnelig. Idag betyr skole for det meste en logisk idealisme i læring, opplysning, informasjon hvor det skal fylles opp kunnskaper til en eller annen eksamen.
Da skole var «fritid» betød det en begeistring på nytt bort ifra mystisk rasjonelt hushold som forbant oss økonomisk. Alf Prøysen sier det endelig slik: Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står. Med blanke ark og farjestifter tel.
En begrepssamtale starter med «blanke ark» og fargestiftene er ukens tema med et lite kobbel med «fargede ord».
Begrepssamtalen her er utviklet gjennom språkprosjektet Kosmonymia og begynnte i mai 2022 etter koronapandemien. På fredager er begrepsamtalene et opplegg via Folkeakademiet i samarbeid med Sagene Frivilligsentral på Sandaker som stiller lokalene til disposisjon.
Det er gratis og alle kan delta. Begreper trenger ingen forkunnskaper, da de i seg selv er suverent tverrfaglige. Derfor vil alle kunne ha noe de i utgangspunktet kan bidra med av ord og uttrykk.
Arbeidet har som nevnt en kontinuitet. Ett års gjennomgang er nødvendigvis ikke alt, men kan gi en pekepinn og oversikt av begrepsomfanget og deres innbyrdes motsetninger. De fremmøtte består av endel faste deltagere, og det har til nå sporadisk vært besøkende som kun har fått en «smakebit». Samtalen i seg selv har også sin egenverdi. Det er altså mulig «å stikke innom» Vær velkomne!
Dersom flere kommer sammen, er det greit å få vite det i forveien.
Frivilligsentralen i Sagene bydel
Sandakerveien 61, baksiden av Sandakersentret
Arrangeres via
opp:
Lagt ut tidligere:
3.11.24:
Jeg arrangerer via Folkeakademiet samtaler om to og to begreper som står i motsetning til hverandre, representert med idiomer (faste uttrykk). Prosjektet er kalt «Kosmonymia», begreper og ord, og termene kan både være av makro- og mikrokosmisk art, tverrfaglig, og slik sett skal de allmenne begrepene komme frem ut av samtale.
All erkjennelse har en innebygd begrepslogikk som følger en tredelt vei, gjennom slutning, konklusjon og definisjon. Således er det en antroposofisk begrepsforståelse som kan leses i Rudolf Steiners filosofiske skrifter ifra før 1900 tallet og en allmenn menneskekunskap i 1919 ved grunnleggelsen av den første Steinerskolen. Den allmenne begrepsforståelsen kan spores lenger tilbake i tid, da det fantes en universalstrid på 1200 tallet, hvor nominalismen ble toneangivende retningen frem til idag. Gjennom begrepsdiskusjonen er å prøve å nå til begrepene (altså definisjonene) som ligger bakenom ordene og uttrykkene. Slik sett skal den språklige realismen ifra den gang i høyskolastikken kunne utgå ifra den gode samtalen vi øver idag.
Når vi nå bruker idiomer eller faste uttrykk i samtaleåpningen, nesten som stikkord, har vi en språkelig skatt å øse ut av. Det setter igang den språkelige nysgjerrigheten vi har til å finne både bruken og historiene bak uttrykkene. I samtale finner vi således synonymer og antonymer med tilsvarende uttrykk og enkeltord. Det kan være en fryd å vekke hverandre for slike uttrykk som vi daglig bruker, men som bare har vært en naturlig betoning av slik vi sier ting.
Antonymer, dvs begreper som står i opposisjon, eller i kontrast til hverandre, hjelper oss til se verden klarere. Alle begrepene har sin diametrale motsetning. Det gode og onde er eksempelvis en motsetning. En drøftelse her dreier seg ikke om å dømme og fordømme uten videre hva som er rett og galt. Siden godt og ondt representerer sine begrep dvs sine kosmos, kan de realistisk sett ikke avfeies som ikke-eksisterende. Det handler om å forstå, hva vi har med å gjøre, og hvordan det objektivt kan omtales. Vi ser at motsetninger i tillegg til forskjellene innebærer en avhengighet språklig sett. En begrepssamtale om motsetninger innebærer ikke derfor nødvendigvis å lete frem en syntese av tese eller antitese slik kjente filosofer har gjort. Det er begrepene i seg selv som er hovedsaken.
Begrepsdiskusjon er noe de fleste kan være med på, fordi alle har sine ståsteder og ulike fagfelt de kan se seg utifra. Dialektbrukere og fremmedspråkelige kan være spesielt velkomne, siden mere eller mindre lydmalende ord kan bli høyst interessante fenomener i samtalen. Begreper kan strekkes, derfor innkluderes langt flere ord og uttrykk innenfor «strikkens strekk». Ofte kan det høres ut som om strikken strekes for langt. I så fall blir det også å kunne diskutere? Autoritets ord vil kunne taes ned av pidestallen. Definisjonsmakt vil kunne demonteres og eventuelt bygges opp igjen. Språklig hovmod står for fall i en intelektuell loftsrydding. Noen har kalt det hjernegymnastikk med posetivt fortegn.
I uke 45 er det valgt å fokusere på motsetningen mellom: «Rom var ikke bygget på en dag» og «Å ta en spansk en».
Fredag 15. november kl. 11-12.45
–
Fredag 8. november kl. 11-12.45
Maleri aa158, info om maleriene:
Maleri aa166, info om maleriene:
To faste uttrykk (idiomer) er satt opp som motsetninger til hverandre. Det handler om å forstå uttrykkene, men også om å finne paralelle uttrykk og enkeltord som viser til samme begrep.
Hjertelig velkommen!
—
Prosjektet:
Se
hvor også hjemmesidens nye datooppføringer vises
opp
se:
22.10.24:
Begrepsdiskusjonen er et fast fredagsmøte kl.11-1245 arrangert av Folkeakademiet i samarbeid med Sagene Frivilligsentral på Sandaker.
Siden mai 2022 har det vært jevnlige ukentlige møter hvor to og to begreper er stilt opp imot hverandre. Ikke for å utvikle en dialektikk som mange filosofer gjør, men for å kaste et motsetningens lys på hvert begrep, siden alle begrep har sin motsetning (med synonymer-antonymer).
For diskusjon/samtale har vi to holdepunkter; et utvalgt begrep og dets motsetning. Siden vi da vet hva vi har som tema, er det vitenskapelig, og vi kan bruke folkelige og tverrfagelige ord og uttrykk til felles forståelse.
Siden begreper ikke er ord, men kosmos, som ord og uttrykk kun kan peke på, buker vi for tiden idiomer og klisjeer, som tolkes. Med ulike tolkninger og sammenligninger kan vi da nærme oss begrepet (definisjonen).
Alle kan delta og det er mulig å «bare stikke innom». Dersom flere har bestemt å gå sammen, er det greit om det sies ifra på forhånd.
Begrepsdiskusjonen med motsetninger er utviklet gjennom prosjektet Kosmonymia, som er under utvikling, og som det blir å lese seg opp på.
Hva er begrepsdiskusjon?
En begrepsdiskusjon kan oppstå i en hvilken som helst diskusjon eller samtale. Hva er det vi egentlig snakker om, er da spørsmålet.
En rendyrket begrepsdiskusjon må nødvendigvis være å ta utgangspunkt i et begrep, eller sette opp et tema som det er ønske om å få klarhet i.
Ofte handler det om å skille begreper ifra assosiasjoner, som riktignok noen kan følge, mens andre detter ut; fordi «koblingen» ikke treffer. Lag og teams handler om assosiasjon, mens begrep og begripelse er en høyere innsikt som er bevisst og innsiktsfull. Begripelse skaper fred, mens assosiasjoner skaper enten forbindelse eller forbisnakk.
En begrepsdiskusjon kan gjøres på forskjellige måter; derfor blir det å prøve det ut, men samtidig er avhengig av de som deltar. Den mest språkkyndige er ikke utlært, da begreper viser seg å kunne strekkes ennå lenger, fordi synonymer er «ustoppelige» når «dynamismen» i begrepene er vekket. Vi må derfor tenke at alle mennesker måtte være interesserte i begrepsdiskusjon?
er et prosjekt som mener å få sving på begrepsdiskusjoner, fordi begrepene lar seg nummerere, bestemmes etter hvilke verdensanskuelser de er en del av, og og hvilke stemningstyper de gir uttrykk for. Begreper kan behandles i mindre grupper, i motto- form med trefoldighet. Setter vi opp motbegrep, kan motsetningene som diskuteres fremstå i klart lys.
Begrepsdiskusjoner ble prøvd ut fra mai til mai, i fjor til i år; ukentlig. Det var metoden ved å sette opp motsetninger som ble brukt.
i høst er
kommet i tillegg. Med den kan man opprettholde den systematiske gjennomgangen for hele nummereringens skyld, eller «typeuttrykk» som kan inngå i et skrive eller kunstuttrykk.
Fortsettelsen
Inntil mai, pågikk altså «begreps-diskusjoner» som hadde pågått et år.
Da sommeren forløp annerledes enn tenkt, ble det en lang pause.
Spørsmålet om å ta opp tråden igjen, er med den nye begrepskortstokken til hjelp?
Opplegget blir nå mere forpliktende, da gjennomgangen av grunnbegrepene blir et kursopplegg med støtte fra studieforbundet Det vil fortsatt være gratis å delta. Det tenkes en gjennomgang på 12 ganger to timer, hvor deltagerne må være tilstede minst 3/4 av gangene for å få diplom, og for å få det godkjent som kurs. Vi vil fortsette med å se på synonymer/antonymer til hvert begrep. Og vi vil se på begreper som er stemninger innenfor 12 verdensanskuelser.
Det vil neppe være slik at hver verdensanskuelse får like mye plass, men det vil være avhengig av deltagerne etter behov under fordypelsene. Tilslutt skal alle av de 12 ha vært berørt. Filosofie som sådan er viktig i dette, men språkbruken sammen med idiomer (faste uttrykk); vil også være avgjørende for om det skal lykkes!
Uansett er det den gode kontinuerlige samtalen, som er målet!
Dersom mange nok ønsker å delta, kan flere steder og tider ordnes etterhvert?
Hjertelig velkommen!
er kommentarer til begrepskortokkens enkeltbegreper.
–
opp: